søndag 7. januar 2018

Ubetalelige vinternetter...

Kortreist lykke er å ha ei lita Ålhytte 30 minutter hjemmefra. Et sted der hele stjernehimmelen og Melkeveien åpenbarer seg i det du parkerer bilen, og går opp mot hytta.
Når man i tillegg kan avslutte fredagskvelden med et glass rødvin på verandaen, med utsikt mot månen som henger over Eikefjord i den ene retningen, og stjernehimmelen over Håsteinen i den andre retningen, da blir til og med jeg plagsomt stille.

#gylneøyeblikk #den følelsen #levvalivet #fuckcancer


Lørdag ettermiddag måtte jeg kjøre Oda hjem til Florø. Ho skulle i en bursdag, og vi ble da alene på hytta med Hedda, noe ho ikke har noe i mot. Da får hun tross alt all oppmerksomheten...


Hedda påstår at Joppe fryser. Dette gjør hun kun for å holde i gang den årelange diskusjonen om at han bør få sin egen Mariusgenser, noe jeg er skeptisk til...


Hedda fyrer i den gamle Jøtul-ovnen vår, mens Joppe ligger på krakken, og breler seg under teppet sitt.



Lørdag kveld på terrassen. Månen på vei opp bak fjellene i Eikefjord. Lav hvilepuls kombinert med en eksponeringstid på 8 sekund. Joppe nede til venstre i bildet sto i ro nesten hele tiden. Det er godt med stjerner i kveld også, selv om det gjerne ikke vises så godt, uten å zoome inn i bildet.

Hva er vel bedre enn en bedagelig søndag på sofaen med Ipaden? 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar