søndag 28. januar 2018

Snøsmelting og flaskepost...

Lykka er stor hver gang jeg går opp den lille stien til hytta. Marianne og jentene kom litt før meg, så de var i gang med å fyre opp i ovnen, da jeg kom.

Jeg kom rett fra kontoret i Førde, og hadde stoppet i Eikefjord for å kjøpe roser. Det blir ingen helg uten roser! Hver helg i sikkert 10 år har jeg kjøpt roser til Marianne, så nå kan jeg nesten ikke slutte med det. Det hadde snøet i løpet av turen utover, men nå var månen i ferd med å bryte gjennom skylaget. Endelig helg !




Måtte bare ta dette bildet da jeg kom opp på terrassen. Lysene i tujabuskene er det nok på tide å ta ned? Hørte et intervju med BlomsterFinn, der han ble spurt om ideel planteavstand på tuja? Han mente ca. 2 kilometer ! Som gartnersønn må jeg si meg enig...


Vi har takvann, med oppsamling i et fat i krypkjelleren, og pumpe opp til en dagtank på hemsen. På vestlandet er dette normalt sett ikke noe problem, da det kommer jevnt med nedbør. 
På vinteren fryser tanken i kjelleren, og tidvis må vi ta med vann hjemmefra. Akkurat nå er det snø, så da kan vi smelte vann til oppvasken, om ikke annet. Det gjør vi denne helga.

Oda har som vanlig oppholdt seg i ungdomshula si på hemsen. Hedda har vært opptatt med å lage flaskepost!   


Mens vi drakk kaffe, var ho veldig engasjert i brevskrivingen. Ho tenkte lenge og vel. snakket om at ho ville skrive at ho var veldig opptatt av miljø, men det var helt til storesøsteren skrek fra hemsen: Hvis du er så opptatt av miljø, hvorfor sender du flaskepost, da? Da ble det stille...

Etterhvert var det to som var engasjert i brevskrivingen.

Her er brevet. Det ble også pyntet med glitter og klistremerker, før ho puttet det i en flaske, og sjøsatte den ved butikken i Eikefjord. Gjerne ikke så miljøvennlig, men akk så sjarmerende.

På vei hjem etter sjøsettingen av flaskeposten i Eikefjord, parkerte vi bilen, og oppdaget plutselig en ørn som sirklet rett over hytta. Vi ble stående å studere den, og en ørn ble plutselig til to, også oppdaget vi plutselig fire ørner til. Ørnene har vi sett mange ganger før, men da bare fire stykker, som skal ha tilhold i den vernede Barkindskogen lengst inne i Barlindbotn. Selvfølgelig hadde Hedda en forklaring på dette også. Mulig de fire hadde besteforeldrene på besøk? :-) Hvem vet?


Isen på fjorden er borte, og det er faktisk folk ute å fisker, selv om det er litt småsurt i lufta. Gleder meg til brygga og båtene skal settes ut til påske.



En kraftig vind blåser langs ryggen på Håsteinen, slik at snøfokket står utover kanten på sørsida.


I forrige uke skrev jeg om et bilde som jeg hadde tatt av huset til Roald, en 85 år gammel mann som bor på motsatt side av fjorden. I dag var jeg innom han noen timer, og han viste meg hans versjon av bildet.




















Mektige Håsteinen (964 moh.) i lett måneskinn, sett fra inngangsdøra vår. Lurer på hvor mange timer jeg har sittet i sofaen eller på verandaen, å sett på dette vakre fjellet? I vårløsningen er det fascinerende å høre på når det raser snø og is nedover fjellsidene.


Søndag var det regnvær, og dermed en perfekt vaskedag. Joppe skjønte lite stakkar. Uansett hvor han la seg, så måtte han flytte seg etter kort tid. Han prøvde å finne roen, men det var ikke helt enkelt i vårt lille "tiny house", der alle blir involvert enten de vil eller ikke. I dag var det opp til flere som ikke ville involveres ;-)

Sofaen ble demontert og vi vasket og støvsugde over alt. Tepper ble ristet og støvsugd, og det evige plassproblemet ble diskutert livlig. Hytta skulle nok ideelt sett vært noen kvadratmeter større, men pokker heller. Jeg setter min ære i at vi må klare å finne bedre og mer gjennomtenkte løsninger på 46 kvadrat. 

Møbler ble flyttet frem og tilbake.


Oda la seg like godt under dyna på "rommet" sitt på hemsen, i håp om å slippe å bli satt i arbeid. Strategien viste seg å fungere. I snart 3,5 år har Oda bodd på hemsen, i håp om å se lillesøsteren minst mulig ;-) Den strategien har ikke vært fult så vellykket, kan man si. Hedda har større aksjonsradius enn de fleste.

I den andre enden av hemsen lå Hedda med Ipaden. Da vi kjøpte hytta var jeg sikker på at den enden kom til å bli mye brukt, men det er den dessverre ikke. Der stabler vi overnattingsgjester og annet.


Nede var det en som ikke fant roen før han fikk se hvor jentene oppholdt seg. Han trives ikke på hemsen, så han måtte bare finne seg i å bli tvangsflyttet rundt, så lenge nedvasken foregikk.


Til slutt ga han opp, og sovnet på benken.

Nå er det klart for ny arbeidsuke, men vi er snart er på plass igjen. Til helga er det meldt kaldt og ganske så greit vær. I tillegg skal vi ha med oss Loke, hunden til Monica og Roger, så det kan bli særdeles livlig i hytta. Vi gleder oss !

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar