onsdag 24. januar 2018

Gjennom hodet mitt suste Vamp-sangene 13 humler og Sommar i hekken.

Siden høsten 2014 år har vi vært hytteeiere, og jeg husker fremdeles første gang vi i halvmørket snek oss opp til Ålhytta, som vi hadde funnet på nettet dagen før. Hytta var lita, men for oss som i mange år hadde hatt 80-110 overnattinger i campingvogn pr. år, var den et aldri så lite palass.

Da jeg snudde meg for å se utover fjorden, ble jeg satt ut av den overveldende utsikten. I det øyeblikket var jeg "solgt". Gjennom hodet suste Vamp-sangene 13 humler og Sommar i hekken. Dette måtte være stedet for oss !



Hytta hadde ligget til salgs i lange perioder, og konklusjonen vår var at vår generasjon gjerne vil ha det like bekvemt på hytta, som hjemme. Hytta hadde solcellepanel og utedo. Innvendig fremsto den som et mørkt furu-helvete, så det var nok litt grunnen til at den ikke ble solgt. Det passet oss bra, for vi ville ha en skikkelig hytte-hytte.

Hytta ble kjøpt, og mange lurte på hvordan i allverden dette skulle gå? "Utedo og solcellepanel?" fikk vi høre gjentatte ganger. Alt kan ordnes bare utgangspunktet er bra. Full av medfødt optimisme  svarte jeg: Gi oss 5 år, så kan vi snakkes ;-)

Folk var også skeptisk til hvordan det skulle gå med meg, som er så til de grader sosial? Godt spørsmål, men når sant skal sies, så har vi mer besøk på hytta, enn det vi har hjemme. Vi ligger bare en halvtimes kjøring hjemmefra, så det det ramler inn med hyggelig besøk i hytt og pine. Dessuten har vi fått et veldig nært og godt forhold både til fastboende og hyttefolk.

Nå har vi hatt hytta i noen år, og veldig mye har skjedd underveis. På vinterstid låste vi oss inn, i flere minusgrader, og ungene satt inntulla i jakker og pledd, mens vi voksne sprengfyrte. Plutselig gikk lyset, og batteriet var tomt. Da var det ut for å starte aggregatet, slik at vi fikk avsluttet kvelden. Jeg er evig takknemlig for at vi og ungene fikk oppleve akkurat disse enkle tingene.

Ting har endret seg underveis, og hytta har fått strøm. Men større hytte har vi ikke behov for før det evt. måtte komme barnebarn. Jeg pleier å si at vi har et hyttepalass på 46 kvadratmeter, pluss hems. Men enda litt smartere kunne den med fordel ha vært.


For oss er de beste hytteminnene fullstendig uavhengig av hyttestørrelse. Å våkne til en i overkant flittig hakkespett som gyver løs på strømpålen til SFE, eller å se kjøttmeisen utenfor soveromsvinduet, danse rundt med fugleforautomaten i vinden, er gledespunkter, vel så gode i en liten hytte, som i en stor. Det samme gjelder stjernehimmelen eller nordlyset. Hubroen ved hytta og kattugla som svarer fra andre siden av fjorden bryr seg lite om antall kvadratmeter, de også.


Følelsen av å gå barbeint med morgenkaffen, ut på terrassen og sette seg i kaffetrappa, med utsikt utover fjorden lar seg vanskelig beskrive.

Det å sitte på terrassen å se fiskestimene bevege seg frem og tilbake i vannflata, laksen som hopper, eller nisene som blåser nede på fjorden,  eller vintersola som stå opp bak Håsteinen. Joppe som ligger å nyter hundelivet på de merkverdigste plasser rundt på tomta. Alt dette er gylne øyeblikk, uavhengig av hyttestørrelse. Takk og lov for det.

I høst snakket jeg med den gamle hytteeieren. Han hadde vært å "snoket" på Facebook-profilen min, og sa at han var veldig glad for at det var akkurat vi som hadde overtatt, og gitt nytt liv til den gamle Ålhytta. Han var oppriktig glad, for både han og eierne før det brukte hytta veldig lite. Nå er det folk i hytta, nesten hver helg.

Idyllen i Vamp sine tekster suser fremdeles gjennom hodet. Det sies at livsnytere ikke lever lengre, de lever bare bedre. Vi er nok litt der ;-)

Hva vi finner på med hytta på i løpet av dette året, gjenstår å se, men noe blir det forhåpentligvis. Rømningsvei må vi i hvertfall få ordnet. Kanskje gjenreiser vi utedassen, slik at jentene får i ukesoppdrag å male den, enda en gang? Hvem vet? Vi gleder oss !!!






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar