torsdag 28. desember 2017

Romjul på hytta...

Som vanlig ankom vi hytta på 1. juledag om kvelden. I år ble det bare et par netter, i og med at Marianne skulle på jobb. Alt julestress var unnagjort, og pakkene var åpnet. Nå gikk lufta fullstendig ut av oss. Det ble en latmannshelg uten sidestykke, i et utrolig flott vintervær.

Hytta sett fra haugen bak hytta. Et heller dårlig pano-bilde med iPhone.
Vi hadde tatt med oss rester av pinnekjøtt og ikke minst riskrem. Det var ingen som klagde på det.

Romjul-syssel var et ufattelig stort bilde-lotto. En særdeles dårlig deal for en som har hatt 35 strålinger mot hals, og fremdeles sliter litt med hukommelsen etter det. Vi spøkte mye av det. Oda slo oss hver bidige gang. Jeg og Marianne utstyrte oss med hvert sitt brillepar, men det hjalp så lite.

Dette pleddet fikk vi til jul. Steinar og Tove har fått med seg essensen av å ha ei lita hytte.

På vei hjem fra hytta var vi innom på grava til vår kjære hyttenabo Gunvor, som døde av kreft i mai, i en alder av 85 år. Vi savner ho mye. 



Det er fremdeles rart at vi ikke kan stikke innom for en kopp kaffe og en livlig prat. Vi lo veldig mye sammen. Lille juleaften 2016 var jeg innom med julekort og blomster, og ho hadde veldig lyst til å komme i kirka for å høre meg synge på midnattskonsertene med Vestklang, på lille julaften. Ho var ikke i form, men ville gjerne få med seg årets konsert. Slik ble det dessverre ikke. Ho fikk konstatert kreft i februar 2017, og døde i mai. I begravelsen sang jeg "Den fyrste song" og "Tir´na noir". 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar