tirsdag 29. august 2017

Da er kreftkontrollen heldigvis unnagjort...



Den følelsen da kreftlegen gliste når han så at jeg hadde gått opp i vekt ! Har vært på kreftkontroll, og ultralyd av hals og svelg viste at ting nå ser ut til å være godt på stell. Det samme var ultralyd av lever og røntgen av lunger, som de sjekket for sikkerhets skyld. 

Jeg har aldri vært så stressa før en kontroll, som jeg var nå. Ikke det at jeg trodde noe var galt, men kanskje er det det at hverdagen nå omsider er tilnærmet normal, og de siste dagene før en kreftkontroll minner man om den unntakstilstanden man han vært gjennom? Jeg tror nok det.

Smaksløkene har fremdeles en vei å gå. Søtt smaker heldigvis ikke så salt lenger, som det har gjort. Sjokolade smaker salt. Rødvin smaker billig rødvin, hvitvin smaker grusomt, men pils smaker alltid godt.

Jeg prøver å glede meg over at det nå går lenger tid mellom de dårlige dagene.

Fingre og ledd bruker tid på å starte opp om morgenen, og enkelte dager kommer de ikke i gang i det hele tatt. Den akutte trøttheten er nok den største utfordringen, nå. Forhåpentligvis er dette ting som vil gå seg til i månedene som kommer? Om ikke, så skal jeg nok fint kunne leve med det.


lørdag 12. august 2017

Uventet besøk av "Besta"...

I dag fikk vi uventet besøk av moren min som nærmer seg 84 år. Ho har altså kjørt de 35 kilometerene fra Florø til hytta, på egenhånd ! Det er imponerende med tanke på at den Renault Clioen hennes ikke har vært over 50 km/t de siste 6 årene. Da jeg konfronterte ho med dette, så måtte ho innrømme at ho ikke klarte å kjøre i 80 km/t, for da fikk ho så vondt i hofta, så det fikk holde med 70 km/t. Herlig <3 Utrolig kjekt at ho kom inn hit på egenhånd.




Boblebadet som vi kjøpte for noen uker siden er nok noe av det kjekkeste vi har kjøpt til hytta.
Å sitte i et basseng oppvarmet til 40 grader, samtidig som man hviler blikket ut over sjøen kan ikke beskrives med ord.

Forhåpentligvis noe av det mest populære vi har dratt i hus.

Vafler hører med når vi får besøk av mor

Hver gang mor mi er på besøk blir ho bare sittende å se utover fjorden. Neste år får vi prøve å oppgradere stien opp fra veien, slik at ho ikke får problemer med å gå.

fredag 4. august 2017

Overnattingsbesøk og blåbærplukking...

Etter ei uke med intensiv trefelling og påfølgende bæring av ved på hjemmebane, gjorde det godt å komme seg på hytta. Helgeroen hadde senket seg over Furuly, og det var bare å nyte synet. Det er så vakkert når skodda legger seg over fjorden, slik den gjør her.

Det er så vakkert når skodda legger seg over fjorden, slik den gjør her.

Maria var med oss fra fredag til lørdag. 

Bassenget ble hyppig brukt denne helga, også.

Ryktene om alle blåbærene rundt hytta vår hadde nådd kontoret mitt, så plutselig sto Monica, Roger og ungene der, og ville plukke blåbær. Roger og ene guttungen dro hjem igjen på kvelden, men Monica og de andre lå over til neste dag.

Det ble etterhvert rimelig folksomt i skogen. Masse blåbær ble det også.


Lørdag kl. 19.30 satt jeg og Roger i kaffetrappa og snakket om løst og fast, bland annet trefelling rundt en telefonstolpe. Jeg har planlagt det lenge, men var avhengig av noen som kunne holde tau i treet. Det var kort vei mellom tanke og handling. Plutselig var trærne lagt i bakken, og utsikten er nå slik vi ønsker. 

Da Roger dro var det tid for rødvin.

Det er utrolig kjekt med besøk, selv om det er trangt, og er salig kaos når ting skal plasseres og ikke minst finnes igjen. 

onsdag 2. august 2017

Impulsiv ettermiddagstur...


På vei hjem fra kontoret i Førde, havnet jeg plutselig på ettermiddagstur hytta, der jeg møtte Marianne og Hedda. Middag er nå fortært og de plukker blåbær rundt hytta. Jeg studerer en kraftig regnbue som speiler seg vakkert i fjorden. Tross sol og regn, så er livet helt innafor, akkurat nå.