torsdag 28. desember 2017

Romjul på hytta...

Som vanlig ankom vi hytta på 1. juledag om kvelden. I år ble det bare et par netter, i og med at Marianne skulle på jobb. Alt julestress var unnagjort, og pakkene var åpnet. Nå gikk lufta fullstendig ut av oss. Det ble en latmannshelg uten sidestykke, i et utrolig flott vintervær.

Hytta sett fra haugen bak hytta. Et heller dårlig pano-bilde med iPhone.
Vi hadde tatt med oss rester av pinnekjøtt og ikke minst riskrem. Det var ingen som klagde på det.

Romjul-syssel var et ufattelig stort bilde-lotto. En særdeles dårlig deal for en som har hatt 35 strålinger mot hals, og fremdeles sliter litt med hukommelsen etter det. Vi spøkte mye av det. Oda slo oss hver bidige gang. Jeg og Marianne utstyrte oss med hvert sitt brillepar, men det hjalp så lite.

Dette pleddet fikk vi til jul. Steinar og Tove har fått med seg essensen av å ha ei lita hytte.

På vei hjem fra hytta var vi innom på grava til vår kjære hyttenabo Gunvor, som døde av kreft i mai, i en alder av 85 år. Vi savner ho mye. 



Det er fremdeles rart at vi ikke kan stikke innom for en kopp kaffe og en livlig prat. Vi lo veldig mye sammen. Lille juleaften 2016 var jeg innom med julekort og blomster, og ho hadde veldig lyst til å komme i kirka for å høre meg synge på midnattskonsertene med Vestklang, på lille julaften. Ho var ikke i form, men ville gjerne få med seg årets konsert. Slik ble det dessverre ikke. Ho fikk konstatert kreft i februar 2017, og døde i mai. I begravelsen sang jeg "Den fyrste song" og "Tir´na noir". 

lørdag 23. desember 2017

God jul ;-)

Vi på "Furuly" ønsker alle venner og kjente en fredfull jul. Det er ikke alltid det går akkurat som planlagt, og jentene får det stort sett som de vil ;-) Takk til alle som på en eller annen måte har beriket tilværelsen vår, i året som har gått <3



Når det først er jul, så synes jeg det er på sin plass å legge ut denne stemningsvideoen fra romjula 2014, som var vår første romjul på hytta. Ubetalelig !



søndag 17. desember 2017

Bilder til årets julekort...

Målet for denne helgen var å få ordnet med bilde til årets julekort. Det var enklere sagt en gjort. Mer
om det senere...
Det var lite folk på hyttene, så vi holdt oss stort sett for oss sjøl. Fredag kveld var det tv-titting og ut på kvelden forsvant skyene, og det ble stjerneklart. Da er jeg ikke vanskelig å be. Da er det rett ut på terrassen. 
⭐️

Snødekt hytteterrasse, boblejakke, et glass rødvin, samt en stjernelagt desemberhimmel over Eikefjord og Barlindbotn. Bedre kan man knapt få det. #levvalivet 


Endelig blir vi tilgodesett med litt sol og oppholdsvær etter en værmessig nitrist høst.

Planen var å ta bilde til julekortet med vedsekker, pledd og noen tre i bakgrunnen, men de trærne jeg hadde sett for meg har jo Sogn & Fjordane Energi lagt flate... Da måtte jeg tenke ut noe annet. Photoshooten ble en seanse av de sjeldne...

Det begynte fint. Jeg tok noen testbilder av Hedda, for å justere blitzen.

Plutselig kom mora...

Omsider fant vi ut av vi skulle sitte pent på vedsekkene. Jeg trykket på utløseren og hadde 10 sekunder på å komme meg på plass, med det resultatet at jeg falt bakover akkurat i det jeg satt rumpa på en heller ustødig vedsekk og holdt på å falle utenfor terrassen. Det er ca 1,5 meter ned, så det hadde jo gjort seg.

På neste motiv ble vi bundet, mens jentene skulle stå med Joppe. Han hoppet selvfølgelig ned akkurat i det bildet ble tatt...

Noe særlig bedre ble det ikke da Hedda satte opp denne grimasen...

...eller denne der tapen min holder på å falle av, og Hedda ser besatt ut. Det ble julekort til slutt, og resultatet legger jeg ut senere.

Til den som måtte lure. Her er før og etter trefellingen.

søndag 26. november 2017

Juleklargjøring og Narcos...

Denne helga var det viktigste å få klargjort hytta til jul. Det blir nok en og annen natt her før jul, og vi planlegger å ha deler av romjula her, som vi alltid har.

Vi kom på hytta på lørdag og det første jeg gjorde var å fylle på fuglematerne. De smårakkerne spiser noe voldsomt, og jeg forer det jeg er god for.

Nå har jeg og Marianne blitt hekta på Netflix-serien Narcos, så nå er det full action når ungene har sovnet. Det er 3 sesonger med totalt 30 episoder. Marianne klarer en episode før ho sovner, så ser jeg tre til... Anbefales !

Det merkes godt når det ene 20 meter høye treet etter det andre blir saget ned. De fleste skal bort.


Her ligger det mye arbeid. Sogn og Fjordane Energi har felt trærne, og jeg må kløyve. 

Det gjør seg med en godværsdag 

Julestjernene er kommet opp i vinduet, og vi har begynt å sette frem det lille vi har av julepynt.

lørdag 18. november 2017

Trefelling og flytebrygge

Denne gangen var vi spent på hvordan de så ut etter at Sogn og Fjordane Energi nå har begynt å felle trærne som står i nærheten av kraftlinja bak hytta. Det merkes godt på lyset inn på tomta.

I tillegg var målet å få koblet fra flytebrygga før vinteren setter inn. Nå er jeg faktisk mektig lei av å øse båt! Høsten har vært fryktelig dårlig.



Treet der dissen henger skal fremdeles få stå. Det kommer heller ikke i konflikt med linjespennet til SFE.

Såfremt det er noen bakdeler med sol, så er det at man ser hvor skitne vinduene er.

Her må det vaskes....

Vinduene er vasket og Marianne og Joppe nyter dagens siste solstråler.

Nå er båtsesongen definitivt over.

Landgangen er koblet fra brygge, og vinteren kan komme.

Lita jente i stor genser, på vei opp fra brygga.

søndag 22. oktober 2017

Vi klargjør for vinterstormene...

Denne helgen var det tid for å rydde bort alt som skal ryddes bort, før vinden gjør det. Trampolinen skulle tas ned og bassenget måtte tømmes. I tillegg stablet vi ved oppunder hytta, slik at jeg kan fylle opp med mer ved på vestsida av hytta, etterhvert som jeg kløyver.

Det nærmer seg november og trampoline blir demontert. Dårlig høst har ført til at den har vært lite i bruk.

Relax !
Høststemning i Brlindbotn <3


Brønnbåten har vært på besøk hos Barlindbotn settefiskflere ganger i døgnet i løpet av helga, så da er det tegn på at de flytter fisk, noe de gjør noen ganger i løpet av året.

Livsnyting i praksis.

Hedda fyller på med fuglefrø. Småfuglene lever herrens glade dager her på Furuly...

...Det samme kan ikke sies om Joppe, her han blir nappet og gredd i pelsen. Selvmedlidenheten er til å ta og føle på.

Bassenget ble tømt, og pakket bort. I tillegg ryddet vi rundt hytta.

Nå har de begynt å sette opp hytte på det nye feltet nede på neset. Vi ser såvidt i mønet på den ene, fra hytta vår.

Flott hytte, men jeg ville aldri byttet. Vi har nok den minste hytta i Barlindbotn, men vi har den mektigste utsikten!

Vi har omsider fått beskjed at Sogn og Fjordane Energi skal legge ned disse trærne som ligger bak hytta. Det vil gi oss betraktelig bedre lysforhold, og ved i åresvis fremover.



tirsdag 29. august 2017

Da er kreftkontrollen heldigvis unnagjort...



Den følelsen da kreftlegen gliste når han så at jeg hadde gått opp i vekt ! Har vært på kreftkontroll, og ultralyd av hals og svelg viste at ting nå ser ut til å være godt på stell. Det samme var ultralyd av lever og røntgen av lunger, som de sjekket for sikkerhets skyld. 

Jeg har aldri vært så stressa før en kontroll, som jeg var nå. Ikke det at jeg trodde noe var galt, men kanskje er det det at hverdagen nå omsider er tilnærmet normal, og de siste dagene før en kreftkontroll minner man om den unntakstilstanden man han vært gjennom? Jeg tror nok det.

Smaksløkene har fremdeles en vei å gå. Søtt smaker heldigvis ikke så salt lenger, som det har gjort. Sjokolade smaker salt. Rødvin smaker billig rødvin, hvitvin smaker grusomt, men pils smaker alltid godt.

Jeg prøver å glede meg over at det nå går lenger tid mellom de dårlige dagene.

Fingre og ledd bruker tid på å starte opp om morgenen, og enkelte dager kommer de ikke i gang i det hele tatt. Den akutte trøttheten er nok den største utfordringen, nå. Forhåpentligvis er dette ting som vil gå seg til i månedene som kommer? Om ikke, så skal jeg nok fint kunne leve med det.


lørdag 12. august 2017

Uventet besøk av "Besta"...

I dag fikk vi uventet besøk av moren min som nærmer seg 84 år. Ho har altså kjørt de 35 kilometerene fra Florø til hytta, på egenhånd ! Det er imponerende med tanke på at den Renault Clioen hennes ikke har vært over 50 km/t de siste 6 årene. Da jeg konfronterte ho med dette, så måtte ho innrømme at ho ikke klarte å kjøre i 80 km/t, for da fikk ho så vondt i hofta, så det fikk holde med 70 km/t. Herlig <3 Utrolig kjekt at ho kom inn hit på egenhånd.




Boblebadet som vi kjøpte for noen uker siden er nok noe av det kjekkeste vi har kjøpt til hytta.
Å sitte i et basseng oppvarmet til 40 grader, samtidig som man hviler blikket ut over sjøen kan ikke beskrives med ord.

Forhåpentligvis noe av det mest populære vi har dratt i hus.

Vafler hører med når vi får besøk av mor

Hver gang mor mi er på besøk blir ho bare sittende å se utover fjorden. Neste år får vi prøve å oppgradere stien opp fra veien, slik at ho ikke får problemer med å gå.

fredag 4. august 2017

Overnattingsbesøk og blåbærplukking...

Etter ei uke med intensiv trefelling og påfølgende bæring av ved på hjemmebane, gjorde det godt å komme seg på hytta. Helgeroen hadde senket seg over Furuly, og det var bare å nyte synet. Det er så vakkert når skodda legger seg over fjorden, slik den gjør her.

Det er så vakkert når skodda legger seg over fjorden, slik den gjør her.

Maria var med oss fra fredag til lørdag. 

Bassenget ble hyppig brukt denne helga, også.

Ryktene om alle blåbærene rundt hytta vår hadde nådd kontoret mitt, så plutselig sto Monica, Roger og ungene der, og ville plukke blåbær. Roger og ene guttungen dro hjem igjen på kvelden, men Monica og de andre lå over til neste dag.

Det ble etterhvert rimelig folksomt i skogen. Masse blåbær ble det også.


Lørdag kl. 19.30 satt jeg og Roger i kaffetrappa og snakket om løst og fast, bland annet trefelling rundt en telefonstolpe. Jeg har planlagt det lenge, men var avhengig av noen som kunne holde tau i treet. Det var kort vei mellom tanke og handling. Plutselig var trærne lagt i bakken, og utsikten er nå slik vi ønsker. 

Da Roger dro var det tid for rødvin.

Det er utrolig kjekt med besøk, selv om det er trangt, og er salig kaos når ting skal plasseres og ikke minst finnes igjen.